Babyer er ganske flinke til å tilpasse seg mor og fars døgnrytme, men treåringer bryr seg ikke om sånt. De legger seg heller litt tidlig og våkner i 2-3-tiden om natten og vræler helt til de er sikre på å ha vekket mamma, pappa, lillesøster og alle de som bor på nærmeste kirkegård. Når mamma og pappa er så desperate etter søvn at de legger baby i vogna, storesøster i foreldreseng og mamma på reiseseng, da er det på tide å rulle rundt i senga og tulle og le. Men så til slutt blir man så trøtt at man besvimer. Nøyaktig i det øyeblikk de store blå siger igjen åpner himmelens sluser seg, og snøen laver ned. Akkurat tidsnok til å få med seg en treåring som knapt husker at hun så snø den gangen for over et år siden, da vi var i Norge og feiret jul. Denne spretter opp i sengen og utbryter høyt nok til at mamma, som akkurat er på vei inn i drømmeland bråvåkner: “DET KOMMER SNOW!”
Heldigvis ankom denne familien gamlelandet på en lørdag, og hadde derfor en hel søndag på seg til å justere døgnrytmen med de syv timene man hang etter. Noe som ville gått tilnærmet knirkefritt, hadde man bare hatt voksne mennesker å ta hensyn til. Men her er det jo barn i bildet, og da blir saken straks en annen. Da rekker man akkurat å presse seg inn i GMT+1 før det er på tide å vende nesa vestover igjen, med nye syv timer å hente inn. Null fire tredve startet dagen i dag.
Siste kommentarer