Når man er bundet til å være husmor i noen få måneder til, er det vel bare å innse at skal man fylle denne tiden med noe – en hobby – må det nok bli en real husmorhobby. Scrapping. Fotoalbum har vært i hus siden førstefødte kom i hus, men for å kunne påberope seg tittelen Scrapper kreves mer. I og med at scrapping er en relativt kostbar hobby (skitbillig sammenlignet med f.eks. å samle på Swarovski-figurer, men dog), starter man i det små. Man går til innkjøp av en Cuttlebug – en maskin som brukes til å skjære ut, prege og embosse (godt norsk ord for det er for no’a?) bokstaver og figurer. Grunnleggende tilleggsutstyr er et alfabet og noen figurer. Mens man sitter der på Amazon og surfer etter sånt, kommer man over klistremerker, farget kartong, stempler, tusjer, sløyfebånd m.m., så innen man karrer seg til kassen har man fylt kurven med minst tre ganger så mye som planlagt.
Det store spørsmålet i hvert fall jeg alltid stiller meg når jeg står foran valget om jeg skal sette i gang med noe nytt eller ikke (i hvert fall pengekrevende saker) er: kommer det til å bli noe av? Hittil ser det i hvert fall lovende ut. På under to timer i kveld har jeg laget intet mindre enn fire “layouts” – eller LOs, som de mest hardbarka scrapperne kaller det. Så gjenstår det å se om dette er noe som klarer å holde på min interesse, eller om fotoalbumene om noen uker eller måneder igjen blir fylt med bilder, selvsagt – og noen klistremerker som hverken matcher eller egentlig sier noe særlig om hva bildene inneholder. Eventuelt ingenting, slik at jeg hver gang albumene tas frem, har 2,5 år med bilder å ta igjen. Slik jeg har per i dag, som man kan se av bildene i eksemplet under. Vel, tiden vil vise.
Siste kommentarer